Nyttig info

Skrevet av advokat Tor Reidar Klausen, 3. januar 2019. 

Ny arvelov - hva skjer?

Det er faktisk to lover som vil bli slått sammen, arveloven fra 3. mars 1972 og skifteloven fra 21. februar 1930. Sistnevnte lov er nesten nitti år og moden for revisjon. I tillegg kommer et nytt kapittel 18 i ekteskapsloven som gjelder regler om skifte av felleseie ved samlivsbrudd.

Primo januar 2019 er den i komitebehandling i Stortinget, se https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=72830. Når de nye regelene trer i  kraft er ennå ikke fastsatt. 

Så hva vil den nye arveloven kunne medføre av endringer? Nedenfor er en oppsummering av endringene som kan ha betydning for mange:

• Barnas arv - Grensen for hva en arvelater er pliktig til å gi hvert barn (pliktdelen), øker fra én million kroner til 25 ganger folketrygdens grunnbeløp, som pr desember 2018 utgjør kr 2 422 075.  For andre livsarvinger enn barn - Den særlige beløpsbegrensningen i gjeldende lov på kr 200 000 for pliktdelsarv for andre livsarvinger enn barn fjernes.

• Testamentsarvinger - I motsetning til før, skal man kunne testamentere bort bestemte eiendeler, også om slike eiendeler er verdt mer enn arvingens andel av arven. Testamentsarvingen må i så fall betale det  overskytende til boet.

• Uskiftebo - Det særlige forbudet mot å gi bort fast eiendom fra et uskifte bo oppheves. For arvingene i et uskiftebo er det også foreslått å gjøre det lettere å begjære bevissikring etter reglene i tvisteloven dersom det er grunn til å tro at den lengstlevende ektefellen har rådet over uskifteformuen i       strid med reglene i ny arvelov §§ 23, 24 eller § 28 annet ledd.

   
Ta gjerne kontakt med oss dersom du har spørsmål til dette eller har andre spørsmål på telefon 934 28 007 eller vårt kontaktskjema.